Norges skattesystem har i årene siden 2010 vært gjenstand for omfattende reformer, men likevel fortsetter det å være et av de mest ulikt og ineffektivt skattesystemer i Europa. Mens andre land har konsolidert skattenivåer og skattetrykk over forskjellige inntektskategorier, har Norge vedvart å beholde en kompleks struktur med mange unntak og spesielle skatteregler. Dette systemet har ikke bare ført til en økning i skatteundervisning, men også til en økning i skatteundervisning for bedrifter og private. En av de mest markante skjulte skatter er den såkalte «skatteforskjellen» mellom fastboende og ikke-fastboende personer, som kan koste norske selskaper millioner i unødvendige skattepliktige belastninger.

Et eksempel på dette er selskaper som flytter virksomheten sin til andre land for å unngå norske skatteregler. Selskap som tidligere var registrert i Norge, har i de siste årene blitt overført til skatteparadiser som Luxembourg, Irland eller Malta, hvor skattetrykket er betydelig lavere. Ifølge en rapport fra Skatteetaten i 2021 ble det registrert over 3 000 slike overføringer i løpet av fem år, noe som resulterte i en tap på rundt 5 milliarder kroner i skatteinntekter for staten. Dette er ikke bare en økonomisk tap, men også et problem for den norske økonomiens likhet og solidaritet, siden skatteinntektene som bør gå til offentlige tjenester og infrastruktur blir redusert.

En annen skjule skatt er den såkalte «skatteforskjellen» mellom fastboende og ikke-fastboende personer innenfor samme selskap. Norske selskaper kan utnyttes for å skille ut inntekter fra norske og utenlandske aktører, slik at de kun betaler skatt på den delen som faktisk genereres i Norge. Dette har blitt en vanlig praksis blant multinasjonale selskaper, som kan redusere skattepliktig inntekt med opptil 30-40 prosent. En av de største skatteundervisningene skjer i forbindelse med «transfer pricing», hvor selskaper justerer priser mellom sine forskjellige selskaper i ulike land for å få skattetrykket til å være lavere.

En studie fra Norges Handelshøyskole (NHH) fra 2023 viser at norske selskaper bruker i gjennomsnitt 12 prosent av sin bruttogjeld til å betale skatter, noe som er betydelig høyere enn i andre nordiske land som Finland og Sverige, der tilsvarende tall ligger på rundt 6-8 prosent. Dette skyldes delvis at norske selskaper har en tendens til å overføre inntekter til andre land for å unngå skatter, og delvis at det norske skattesystemet er mer kompleks og krevende å navigere. En annen faktor er at Norge har en rekke spesielle skatteregler for selskaper som opererer i olje- og energisektoren, som kan føre til betydelige skatteundervisning.

• Ifølge Skatteetaten ble det registrert over 3 000 overføringer av norske selskaper til skatteparadiser mellom 2016 og 2021, med en potensiell skatteundervisning på 5 milliarder kroner.
• Norske selskaper betaler i gjennomsnitt 12 prosent av bruttogjeld i skatter, mot 6-8 prosent i Finland og Sverige.
• Transfer pricing gir norske selskaper mulighet til å redusere skattepliktig inntekt med opptil 30-40 prosent.
• Olje- og energisektoren har spesielle skatteregler som kan føre til betydelige skatteundervisning.
• Den norske skatteundervisningen blant selskaper er på 1,2 milliarder kroner årlig, noe som er høyere enn i andre nordiske land.

For å bekjempe disse skjulte skatter og forbedre likhet og effektivitet i skattesystemet, har regjeringen i 2023 presentert en ny skattereform som skal konsolidere skattenivåer og forenkle reglene. Reformen inkluderer blant annet en ny skatt på selskaper som flytter virksomheten sin til andre land, samt en strengere regulering av transfer pricing. En av de mest kontroversielle delene av reformen er en ny skatt på selskaper som opererer i olje- og energisektoren, som skal sikre at disse bedriftene betaler sin del av skattene. Imidlertid har det vært en viss motstand fra bedriftssektoren, som mener at reformen kan føre til økt konkurransepress og redusert investering i Norge.

Det er viktig å merke seg at skatteundervisning ikke bare er et økonomisk problem, men også et sosialt og politisk problem. Når skatteinntektene som bør gå til offentlige tjenester og infrastruktur blir redusert, er det ikke bare økonomien som blir påvirket, men også kvaliteten på offentlige tjenester og mulighetene for alle borgere. Det er derfor viktig at det norske skattesystemet blir forbedret og forenklet, slik at skattene som betales blir mer lik og effektiv. glorion.no/ kan være et viktig verktøy for å holde øye med utviklingen i skattepolitikk og skatteundervisning i Norge.